Aldersgrenser på sosiale medier - en rant

Photo by NordWood Themes on Unsplash

I sommer gikk statsminister Jonas Gard Støre ut og lovet aldersgrenser for sosiale medier. Det er vanskelig for meg å ikke synes den typen uttalelser er så utrolig teite. Teite fordi vi HAR allerede aldersgrenser for sosiale medier. En aldersgrense på 13 år som er særnorsk som gir 13-åringer samtykkekompetanse til at big tech kan behandle deres personopplysninger på sosiale medier.

Eller «informasjonssamfunnstjenester» som det heter i lovverket.

Den generelle aldersgrensen er høyere enn 13 år. Faktisk er den på 16 år. Men GDPR åpner for at hvert enkelt land kan velge å senke den, men ikke lavere enn til 13 år.

Norge valgte å senke den så langt ned vi kunne. Det vil si at da GDPR ble innført, hadde lovgiver et valg. Og lovgiver (justisdepartementet som regjeringskontor og saksbehandler for personopplysningsloven av 2018 og så Stortinget) VALGTE å senke den til 13 år.

Derfor synes jeg det er så UTROLIG teit at politikere nå, 6 år senere, når foreldre freaker ut over at de unge og håpefulle er på sosiale medier og hvilken skade det kan gjøre å være eksponert for internettet uten en ansvarlig voksenperson som kan guide deg.

NÅ bryr du deg, Jonas? Da du satt på Stortinget for 6 år siden som opposisjonspolitiker var du a-okay med at 13-åringer er modne nok til å lese Meta sine terms of service og derfor ha samtykkekompetanse?

[Eyeroll]

Okay, greit nok! La oss snakke om denne aldersgrensen.

Utgangspunktet for barns samtykkekompetanse og unntak

Barn – altså personer under 18 år – har ikke samtykkekompetanse. Det er den store hovedregelen.

Og så finnes det unntak i spesiallovgivning, hvor barn ER gitt rett til å samtykke i gitte, avgrensede tilfeller.

Et slikt eksempel er barneloven § 32 som gir barn som er 15 år gamle rett til å velge utdanning, og til å melde seg inn og ut av foreninger. Dette er uttrykk for barns selvbestemmelsesrett. Og for å ta i bruk den retten, må barn også ha samtykkekompetanse for bruk av egne personopplysninger for å kunne oppfylle denne retten.

Et annet eksempel på en spesiallov som gir barn samtykkerett, er personopplysningsloven § 5 som sier at aldersgrensen for samtykke til bruk av egne personopplysninger på sosiale medier (eller «informnasjonssamfunntjenester» for å være veldig presis), er 13 år. 

Er barn på 13 generelt modne nok til å gi informert samtykke for bruk av SOME?

Nei. Svaret på det er ÅPENBART nei. I alle fall når det gjelder samtykke for bruk av deres personopplysninger på sosiale medier. Her klarer ikke voksne folk engang å gi informerte samtykker.

Når var forrige gang DU leste den informasjonen en SOME-aktør ga deg da du registrerte deg som bruker?

Siden du leser det jeg skriver her, kan jeg jo tippe at du er LANGT over snittet interessert i personvern, så det kan godt hende at DU er en slik som leser all informasjonen du presenteres forut for et samtykke, kanskje også Terms of service eller personvernerklæringen.  

Men poenget er: de aller fleste leser ikke disse dokumentene.

Og la meg understreke først som sist, det er BY DESIGN.

Når jeg har gått gjennom forskjellige brukerreiser du må igjennom for å registrere deg som bruker på sosiale medier, er det ALLTID vanskelig å skille informasjon du får i forbindelse med at du skal gi et informert samtykke, fra generell informasjon om hvordan virksomheten behandler personopplysninger.

Hadde de vært bedre på det, kunne det kanskje vært forsvarlig for barn på 13 år å ha samtykkekompetanse.

«Jammen Ida, dette har jo lovgiver vurdert da GDPR ble innført i norsk rett i 2018. De MÅ jo ha gjort en skikkelig vurdering av dette?»

Nope, det har de ikke. Da GDPR ble innført, vurderte Justisdepartementet at 13 år var passende fordi «en aldersgrense på 13 år i størst grad [ivaretar] hensynet til barnets selvbestemmelsesrett.»

Du finner ingen veldig solid begrunnelse ut over dette i forarbeidene. Departementet viser til noen av høringsuttalelsene, og det er litt uklart om høringsinstansene er positive eller negative:

❓ Datatilsynet mente det var riktig at barn under 13 år trenger foreldre eller verge sitt samtykke for å være på SOME.

❓ Barneombudet understreket at barn bør gradvis lære å gi samtykke, i stedet for å plutselig få full samtykkekompetanse.

❓ Medietilsynet mente det var viktig å gi foreldre til barn under 18 år god informasjon og veiledning om brukerprofiler i kommersielle tjenester.

❌ BLD mente 13 år var for ungt for å forstå konsekvensene av å gi samtykke til bruk av personopplysninger.

Løsningen? Skikkelig usexy, men: håndhevelse av det regelverket vi allerede har

Jeg synes at å innføre (enda) en aldersgrense blir for lettvint. Den egentlige løsningen er langt mindre sexy enn en aldersgrense: det er håndhevelse av det regelverket vi allerede har over tid.

Og det er åpenbart mye vanskeligere enn å innføre en aldersgrense.

For det krever langsiktig budsjettering slik at datatilsynet og forbrukerrådet har ressurser til å følge opp brudd på personvernet.

Det blir bare tydeligere og tydeligere for meg at håndhevelse av det regelverket vi har, for å virkelig sørge for at personvernet vårt blir ivaretatt, er alfa og omega.

Særlig når store tech-firmaer gang på gang kommer unna med personvernbrudd og manipulativt design. Da trenger vi å sørge for at organer som datatilsynet og forbrukerrådet har nok ressurser til å følge dette opp.

En annen ting staten Norge kan gjøre? Bruke forhandlingsmakten sin til å presse big-tech til å gi oss bedre personvernvilkår når det offentlige bruker produkter som Microsoft 365 og Google Workspace.

Den tingen jeg ønsker meg for skolenorge er for eksempel en YouTube til bruk i skolen hvor Google ikke behandler barns personopplysninger til egne formål. Og det kan Norge bidra til ved å bruke sin forhandlingsmakt.

Im looking at you, Staten! Jeg synes IKKE dette er for mye å be om.

Ps. En not so fun fact er at barnelovutvalget i NOU 2019 : 10 foreslo å gjøre aldersgrensen på 13 år generell for bruk av alminnelige personopplysninger. Det vil bety at barn, generelt fra og med det er 13 år, kan samtykke til at virksomheter behandler personopplysningene deres. Heller ikke barnelovutvalget begrunner dette noe særlig. Det virker som de er mer opptatt av at reglene må harmoniseres enn å vurdere om 13 år er en riktig aldersgrense.

Denne bloggposten er basert på nyhetsbrevet mitt om personvern. Driver du med personvern og kunne tenke deg støtte i form av et ukentlig nyhetsbrev? Meld deg på her!