Hvordan skille mellom en protest, en slettebegjøring og en klage etter GDPR?
Photo by John Matychuk on Unsplash
Tidliger i år, fikk en kollega og jeg publisert en artikkel i Lov&Data som forklarer deg hvordan du skal se forskjellen på en protest, en slettebegjæring og en klage etter GDPR.
En vanskelig rettighet å forstå og forholde seg til
Retten til å protestere etter GDPR er vanskelig, særlig når behandlingen din er basert på behandlingsgrunnlaget «oppgave i allmennhetens interesse eller offentlig myndighet» i GDPR artikkel 6(1) e).
Dette er det flere grunner til. Den kanskje tydeligste grunnen er at retten til å protestere er en rettighet den registrerte har, selv om behandlingen er lovlig.
La din synke inn.
Selv om du har gjort alt rett. Du har å gjøre med en 100% lovlig behandling, kan den registrerte protestere på behandlingen.
Det er viktig å understreke at selv om den registrerte har rett til å protestere, har hen ikke en automatisk rett til å få protesten tatt til følge. Særlig ikke når behandlingsgrunnlaget ditt er «oppgave i allmennhetens interesse eller offentlig myndighet».
Den andre grunnen til at retten til å protestere er vanskelig å forholde seg til er fordi de registrerte i 99% av tilfellene ikke har noe forhold til om de formelt har bedt om sletting, har klagd på behandlingen, bare stiller deg som behandlingsansvarlig et betimelig spørsmål eller om de faktisk protesterer på behandlingen.
Og det betyr at du som behandlingsansvarlig må vite nok til å kunne nøste i hvilken type henvendelse du egentlig har fått.
De to spørsmålene som gir deg svar på om du skal behandle henvendelsen som en protest
For at KI skal fungere best, må du kunne faget ditt. Dette er nært knyttet til hva KI er og hva den ikke er. Den er ikke en sannhetsmaskin, men den gir deg det svaret som er det mest sannsynlige.
Det betyr at du VIL måtte overprøve den. Noe som fordrer at du allerede kan fagfeltet ditt.
Så hvordan skal du nøste i dette? Hvordan kan du identifisere om du skal behandle en henvendelse som du mottar som en protest? Jo, du kan stille disse to spørsmålene, og hvis du svarer ja på begge, er det en protest som du må ta stilling til:
1. Er behandlingen lovlig?
2. Gjelder henvendelsen personlige forhold eller individuelle hensyn på den registrertes side?
Oversikt over prosessen og veileder
Og så anbefaler jeg å lese artikkelen for en grundigere oversikt. Du finner den her.
I dagjobben min har vi også laget en veileder på retten til å protestere. Du finner den her.
Denne bloggposten er basert på nyhetsbrevet mitt om personvern. Driver du med personvern og kunne tenke deg støtte i form av et ukentlig nyhetsbrev? Meld deg på her!