Personvern handler om fellesskapets interesser, ikke bare om individuelle rettigheter – Om interessemodellen fra 1977

Photo by Giammarco Boscaro on Unsplash

Hvilke interesser ivaretar personvernet? Det åpenbare er private, individuelle rettigheter for personvern. Men fellesskapet eller samfunnet har også personverninteresser.

Når det skjer så mye på personvernfronten, er det lett å glemme at personvern er et gammelt fag, og at vi har ting å lære av fortidsmenneskene.

Som fra interessemodellen som ble utviklet av Dag Blekeli og Knut S. Selmer på begynnelsen av 1970-tallet og publisert i boka Data og personvern, Universitetsforlaget, 1977. Jeg leste om dette i lovkommentaren fra Universitetsforlaget til personopplysningsloven av 2000.

Hvis det er en ting som kjennetegner personvern som… kanskje ikke fagfelt, men i alle fall som «ting i bevisstheten til folk flest» (i den begrensede grad «folk flest» tenker på personvern), må det være at personvern handler om individets rettigheter.

Individets rettigheter er viktig, misforstå meg rett! Men det jeg liker med interessemodellen, er at den også tar hensyn til samfunnets, kollektivets eller fellesskapets interesse av personvern. Faktisk delte interessemodellen personverninteresser i individuelle personverninteresser og kollektive personverninteresser.

Så la oss dykke ned i de forskjellige personverninteressene!

De individuelle personverninteressene

1 Innsyn

I interessemodellen blir denne interessen beskrevet som en blanding mellom retten til informasjon og retten til innsyn slik vi kjenner den idag.

Retten til å bli informert beskrives nemlig som en av de viktigste rettighetene fordi den er avgjørende for at den registrerte skal kunne gjøre gjeldende de øvrige personvernrettighetene. På samme måte beskrives retten til innsyn i interessemodellen.

 

2 Diskresjon

Dette har blitt en av mine favoritt måter å beskrive det mange av oss kjenner som «creepy-faktoren». Du vet det ubehaget som kommer med personverninngrep som rett og slett ikke føles bra, men som det også er litt vanskelig å beskrive uten å si at det rett og slett er «creepy».

Da er det fint at vi har et norsk begrep som vi kan sette på trykk i en DPIA. Diskresjon beskrives som «behovet for å ha en viss kontroll med opplysninger om seg selv».

Diskresjon kobles også til det som i dag er prinsippet formålsbegrensning, det vil si interessen av at det ikke samles inn flere personopplysninger enn det som er nødvendig for å nettopp oppfylle formålet.

Samt at innsamlingen alltid må kunne begrunnes. Dette minner om lovlighetsprinsippet.

 

3 Fullstendighet

Dette tilsvarer i stor grad riktighetsprinsippet, det vil si den enkeltes interesse av at personopplysningene er korrekte slik at riktige avgjørelser kan treffes.

 

4 Privatlivets fred

Privatlivets fred er kanskje det mest klassiske hensynet bak personvernet, kanskje først artikulert som «the right to be left alone» av Samuel D. Warren II og Louis Brandeis i artikkelen «The Right to Privacy», publisert i the Harvard Law Review i 1890.

I interessemodellen beskrives dette som retten den enkelte har til å få være i fred fra andre.

Det er verdt å nevne at denne rettigheten i all hovedsak gjelder opplysninger om hva du gjør innenfor husets fire vegger, eller ellers i privatlivets sfære som det så fint heter.

Hvorfor er det en særlig interesse for personvern i denne sfæren? Dette kan synes litt åpenbart for deg som driver med personvern, men interessemodellen beskriver at folk har en tendens til å oppføre seg annerledes når de er alene sammenlignet med når de er sammen med andre.

Den enkelte har også rett til å til en viss grad velge hvilken rolle vedkommende tar på seg i ulike sammenhenger.

Privatlivets fred betyr med andre ord at det skal mye til for at det skal være ok å samle inn personopplysninger om den enkeltes privatliv.

 

De kollektive interessene

1 Borgervennlig forvaltning

Jeg elsker hvordan denne rettigheten er formulert! Personverninteressen borgervennlig forvaltning beskriver et «ønske om at forvaltningen skal møte borgeren med et menneskelig ansikt». Dette i motsetning til en automatisert behandling som vil kunne virke fremmedgjørende. I disse AI-tider, synes jeg dette argumentet er særlig interessant.

For fremmedgjøringen stopper ikke her. Interessemodellen beskriver at automatiserte avgjørelser også kan svekke borgernes mulighet til å korrigere eller supplere nye opplysninger.

Sagt på en annen måte:

«den kollektive interessen kan knyttes opp mot den enkeltes interesse i at opplysningene om at han behandles på en måte som gjør at han kan forstå og behandles på en måte som gjør at han kan forstå og påvirke måten de behandles på.

Så dette beskriver en kollektiv interesse IMOT automatisering. Noe jeg synes er skikkelig interessant i dag hvor vi nesten tar for gitt at automatisering innebærer en økonomisk besparelse som nærmest alltid taler FOR automatisering

 

2 Robust samfunn

Dette er også en kollektiv personverninteresse jeg virkelig har sansen for!

Denne interessen innebærer at samfunnet ikke må bygges opp på en slik måte at viktige samfunnsfunksjoner blir sårbare.

Jeg liker denne interessen fordi jeg innfortolker en verdsetting av den tilliten som hele det norske samfunnet er bygget på.

I interessemodellen beskrives dette slik:

«En må ikke risikere at viktige rettigheter går tapt fordi samfunnet er avhengig av teknologi som ikke tilfredsstiller grunnleggende krav til sikkerhet».

Eller til «personvern», som jeg ville ha lagt til!

 

3 Begrenset overvåkning

Det kollektive har en interesse i å begrense overvåkning. Dette handler om hvilke overvåkningstiltak det er legitimt at samfunnet iverksetter for å kontrollere at enkeltindivider opptrer i tråd med fellesskapets interesser.

Denne interessen anerkjenner at tillitsforholdet mellom individet og samfunnet er et gode i seg selv, og at overvåkning kan svekke dette tillitsforholdet.

Sagt på en annen måte - det offentliges kontroll skal ikke være så omfattende at det ikke eksisterer et behov for et tillitsforhold mellom samfunnet og den enkelte.

Denne bloggposten er basert på nyhetsbrevet mitt om personvern. Driver du med personvern og kunne tenke deg støtte i form av et ukentlig nyhetsbrev? Meld deg på her!

Previous
Previous

Hvilken støtte har DU? Et kjærlighetsbrev til konferanser og om de rommene det har vært nødvendig for meg å lage

Next
Next

Jammen, stoler du ikke på meg? Aka når folk blir defensive pga personvernkrav