Hvilken støtte har DU? Et kjærlighetsbrev til konferanser og om de rommene det har vært nødvendig for meg å lage

Photo by Mikael Kristenson on Unsplash

Jeg elsker å være på konferanse! Grunnen til at jeg elsker å være på konferanse, er at jeg lærer nye ting.

Folk som kan andre ting enn det jeg kan, presenterer det i et forholdsvis enkelt format som det er lett å lære av.

Og hvis jeg kan det de sier fra før, så skjer det som regel at jeg går dypere inn i faget enn det jeg gjorde før. Altså at jeg ser noe gammelt fra en ny vinkel eller at jeg får litt ny og annerledes innsikt.

Med andre ord ser jeg på konferanser og foredrag som andre holder om personvern – et fag jeg kjenner skikkelig godt – som en invitasjon til å bli mer kjent med meg selv som fagperson. Det som den andre sier vekker rett og slett nye ting i meg.

Så jeg får alltid mange nye tanker når jeg er på konferanse! Noe jeg åpenbart liker skikkelig godt. Jeg tar med andre ord mange notater, og den tingen jeg har skrevet masse om er hvor mange hensyn vi som driver med personvern må balansere.

Kunnskap som hersketeknikk

Under Personverndagene var det to som snakket om viktigheten av å forklare personvern på en forståelig måte, og hvordan å gå ned i detaljene på hvorfor rådet ditt er blitt som det har blitt, er en hersketeknikk.

Og selv om jeg ikke tror at vi personvernrådgivere bevisst bruker kunnskap for å trykke andre ned – i alle fall ganske sjelden – hadde de et poeng. For dette ER et lite tilgjengelig fag. Når jeg nevner paragrafer og artikler, ja, selv når jeg sier «GDPR» så ER det folk som går helt hetta og går i frys.

Så selv om jeg ikke MENER å skape avstand, kan jeg gjøre det ved å snakke om faget mitt.

Hva du som personvernrådgiver verdsetter vs. hva folk som ikke driver med personvern ønsker av deg

Du som driver med personvern føler deg hele tiden litt bakpå. Det er et fagfelt som utvikles i rasende fart, og noen uker kjennes det som ny praksis f.eks. fra EU-domstolen kom og endret alt sånn helt plutselig.

Det er også et fagfelt som er ganske komplisert. Det er mye du skal kunne, og akkurat dette er stressende på en helt egen måte – for det kan slå deg rett i perfeksjonismen og følelsen av å aldri være bra nok.

Dette er noe jeg også kjenner på. Mindre nå enn før, men dog. Jeg er jurist, og jeg har blitt lært opp til å verdsette kunnskap.

Og når jeg har blitt fortalt / lært / internalisert at alle personvernproblemer kan løses ved å kunne faget og forklare, er det faktisk ganske ofte en konflikt mellom hva jeg tror at er nødvendig for å løse et problem, og hva som faktisk hadde vært nyttig.

For behovet er at vi skal evne å forklare kompliserte ting enkelt. Og det er vanskelig.

Da jeg var en dårligere jurist enn det jeg er nå, rett og slett fordi jeg ikke visste så mye, brukte jeg et mer komplisert språk. Det var – for å være helt ærlig – litt behagelig å kunne gjemme meg bak det juridiske stammespråket når jeg var usikker.

Min erfaring er at du må kunne faget ditt godt, for å kunne forenkle. Rett og slett fordi når du forenkler, blir ting upresist. Ja, kanskje til og med litt feil. Og da må du kunne faget ditt ganske godt for å kunne prioritere riktig.

Når du skal være raus med andre, må du ha rom til å nørde

Eller, dette gjelder i alle fall meg. For når det å jobbe med personvern betyr at du må kunne kommunisere som en dreven pedagog, klare å overbevise beslutningstakere om å prioritere personvern i en økonomisk presset situasjon OG holde deg oppdatert faglig, trenger du ting for å klare å romme alt det.

Det JEG trenger, er rom hvor jeg kan være akkurat så nørd som jeg er. For i slike rom slipper jeg å hele tiden begrunne min og faget mitt sin eksistens. Jeg slipper å forklare for Nte gang hva et behandlingsgrunnlag er.

Jeg kan faktisk også tillate meg å dykke ned i min egen faglige angst – hvordan håndterer JEG usikkerhet rundt om vurderingene mine blir bra nok, f.eks. For jeg trenger å kunne diskutere om JEG er langt ute på jordet eller ikke.

Så min oppfordring til deg er å tenke igjennom hva DU trenger for å balansere alle de forskjellige hensynene denne jobben innebærer.

Ps. Den konferansen jeg liker aller best er Personverndagene i Trondheim. Det er så vidt jeg vet den eneste personvernkonferansen i Norge. De aller fleste konferanser er egentlig sikkerhetskonferanser eller informasjonssikkerhetskonferanser, og så er personver gjerne en del av det. Men på Personverndagene er det BARE personvern. Påmelding? Se her!

Denne bloggposten er basert på nyhetsbrevet mitt om personvern. Driver du med personvern og kunne tenke deg støtte i form av et ukentlig nyhetsbrev? Meld deg på her!